Photo by Meela Leino – cargocollective.com

Gedi Sibony (til V på bilde nr.1) hadde altså en fantastisk utstilling hos Carl Kostyàl, den er dessverre stengt nå, dvs. et godt bevis på at jeg burde fått ut disse innleggene før først nå. Men men.

Sibony er en New York-basert kunstner som hovedsakelig gjør verk av “castaway material”. Han behandler disse materialene på en måte som gjør at en (/jeg) står igjen med opplevelsen av rom, konstruksjon og noe mer rent, integrert og beskjedent. Samtidig som han beholder det rå og ubearbeidede. For meg, personlig, ble jeg spesielt fascinert av denne utstillingen (og Sibonys kunstnerskap) pga. hans “take” på skulpturen. Jeg, med fler vet jeg, har et slags (udefinerbart) negativt forhold til skulptur(en/er). Han forandret på min oppfattelse av “skulpturen”, hvertfall.

*På Astrup Fearnly står et par av hans arbeider, bl.a. “Side Show, Side Show” – 2008.

  I don’t really work on a sculpture. I mostly work on my studio, controlling the light, partitioning spaces, making it enjoyable to walk around in, dealing with all the stuff I already have. And gradually things get separated into characters and sequences. For the shows, things do fit together and operate in very particular ways. – Gedi Sibony

Foto: privat

Inngangen på Frieze dekorert av Thomas Bayrle, inspirert av prints fra kunstnerens trykk på regnjakker fra 60-tallet

Vi dro tilbake på Frieze, en siste gang.

Jan De Cock – Galleri: Fons Welters

Jeg måtte jo dit for, nok en gang, å beskue min absolutte favoritt på frieze i år; den belgiske kunstneren Jan De Cocks verk på Fons Welters.

Paul Chan – Galleri: Greene Naftali

Henrik Olesen – galleri: dépendance

Etter en svingom på Frieze dro vi på en fantastisk utstillingsåpning som jeg skal tilegne et eget innlegg. Mao. råbra.

Dvs. at jeg endte kvelden med å geeke på youtube for å gjøre mer “research”. hehe.

Eggs Benedict til frokost siste dagen. På sengen. Så tuslet vi rundt litt. Spiste fantastisk mat på Cecconi’s, gå dit!

Heimo Zobernig – Simon Lee

Deretter fikk vi en omvisning av utstillingen til Heimo Zobernig av beste Kathrine Burton på Simone Lee. Velig fin utstilling.

Etter litt mer farting rundt dro jeg til flyplassen, og Oslo.

At jeg enda ikke har skaffet meg et par lucite/plast-sko er en skam/”skam”. I og med dette, dette, dette og selvsagt dette, mener jeg. Og nå har jeg altså funnet en versjon godt egnet til hverdags. Håper de fortsatt har de når jeg får $.

Jeg har en ny parfyme, som er fantastisk. Violet Blonde – Tom Ford.

- Violet Blonde, glamorous and sophisticated, opens with violet leaf, Italian mandarin and pink pepper. The centerpiece of the composition consists of Tuscan iris absolute, Tuscan orris butter, Sambac jasmine and sampaquita. The base is home to elegant and sophisticated tones of musk, suede, cedar, vetiver and benzoin.

Her kommer dag 2, fra London. Vi måtte opp på galleriet Campoli Presti for å hente billettene til Frieze private view. Dvs. at vi tok taxi i ca 1,5t; taxisjåføren kjørte svinfort og jeg ble selvsagt bilsyk. Finfin start på dagen, ja. Men som plaster på såret fikk vi en sneak peek av Blake Raynes kommende utstilling på nettopp Campoli Presti. Det så veldig fint ut, utstillingen står nå btw. Se den om du er i nærheten.

Da vi endelig var kommet frem til Frieze spiste vi deilig lunsj under trærne.

Og der var det jo haugevis av kunst å se. Slik som Damien Hirst.

Og et utrolig fint verk av Valerie Snobeck. En av mine tre favoritter fra hele Frieze.

Og så måtte vi jo innom standen til Standard. Oscar Tuazon i front der, og noen praktfulle malerier av Fredrik Værslev i bakgrunnen.

Slik ser det altså ut på Frieze Art Fair. Det er tre gigantiske telt tettpakket med samtidskunst. I år hadde de også en ny del, som befinner seg lengre bort i Regent’s Park; Frieze Masters. Vi fikk desverre ikke tid til å dra dit. Men vi fikk tid til å snike oss inn på VIP-området hvor vi og et par til fikk en leksjon av Hans-Ulrich Obrist og flere av toppfolkene fra Serpentine. Ganske rått i grunn. Synd jeg ikke turte å ta bilde HUO. He he.

Ettersom det er såpass mye å se, og ta inn over seg, får i alle fall ikke jeg til å huske navn på alle kunstnere og gallerier. Slik som med denne. Det er ikke ofte jeg liker skulpturer, men denne er bra. Noen som vet hvem det er?

Til venstre: i  Reena Spaulings bås så vi en del av Merlin Carpenters “Tate Cafe“-arbeider. Til høyre: nummer to av mine tre favoritter. Dette er Oscar Murillo. Det så utrolig mye bedre ut irl, ettersom det er såpass stort og det er også en del sømarbeid på maleriet.

En del Bjarne Melgaard-arbeider var det der også.

Venstre: Joe Bradley, til høyre: Joana Hadithomas + Khalil Joreige

Etter dette og en liten tur innom hotellet, var vi inviter av vår venn Carl Kostyal til å se på den helt fantastiske samlingen til sagnomsuste samleren og kunsthandleren Danny Katz. Å se et helt vanvittig vakkert sort-hvitt landskapsmaleri fra nordnorge av Peder Balke irl, var faktisk intet mindre enn rørende. Jeg fikk tårevåte øyne.

Etterpå dro vi og en skokk med kunstfolk på Angelus. Meget, meget god mat. Tusen takk for en finfin kveld Carl!

xxx

I London skaffet jeg meg to par nye sko. Det ene paret er disse. Perfekte; beige, spisse pumps i lakk. Kunne bare ønske de var i skinn og at de var hakket bedre å spasere rundt i, men de er fra Zara så så fryktelig mye mer enn looks kan man vel ikke forvente seg. Har kikket rundt etter et par slike veldig lenge, så jeg er meget fornøyd nå.

Natta!

Tirsdag formidag tok vi flyet til London, vanligvis sovner jeg med en gang, men ikke denne gangen. Så da hørte jeg heller på Sunn O))). Etter ankomst tok vi inn på det eksepsjonelt fine hotellet The Hempel; 5 stjerners ekstremminimalisme.

Etter oppfreshing dro vi på åpning av nye Blain|Southern, på Hanover Square. Ganske så fin utstilling av Tim Noble og Sue Webster som står der nå altså. Der drakk vi øl…

Men så snek vi oss ned, i underetasjen, for å drikke champagne av kjøkkenglass og se på kunsten der også, som altså ikke var en del av utstillingen. Der befant de fineste verkene seg. Synes jeg.

Deretter tok vi turen innom Automat på Dover Street; digg burger. Og så var det tid for etterfest på Tramp. Der luktet det vegg-til-vegg-teppe nedsmurt i historiske parties. Men fint var det. Mye svette og alko, hvilket alltid et en bra mix. Hehe.

Finfint interiør på stedet, og Arthur Baker var DJ kvelden til ære.

Så bar det hjem på lyxhotellet.

PussPuss xx

Ph. unknown

I morgen stikker jeg en tur til London. Gjentar fjorårets suksess; Frieze Art Fair, pluss et par andre utstillingsåpningen og hyggelige middager. Blir til fredag eller lørdag, men satser på noen oppdateringer underveis.

Puss puss, + ha en fin kveld.

Vogue italia 1992

Jeg sitter å hører på podcasts og driver med research til et mulig prosjekt. Det innebærer at jeg går gjennom en del av de alt for mange bildene jeg har lagret. De ligger i mappen med det presise navnet bilder, dvs. totalt kaos. Der fant jeg altså dette; de perfekte skoene, til typ alt. Min besettelse av lucite/plast-sko fortsetter…

En hel del tekniske problemer. Men det går jo så fint så. Her kommer hvertfall de siste ukene via instagram.

1. Pia Struck vil visstnok redde onanien. Hvilket jeg mener er bra om det er slik at den holder på å svinne henn/videre inn i skammen (?!). MEN dette: det er altså fysisk mulig å gi/få O i 20 timer i strekk… Det ni!

2. På Narvesen har de plassert Purple i hylla “Livsstil menn” …

3. Jostein & Jakob i førstnevntes fantastiske butikk.

4. Mer av Nr.9

5, 6 & 7. Åpningsfest på Nr.9!

8. Etter åpning spiste vi ute, det ble min favorittmat: burger! Det måtte til etter 14 timer stående/løpende jobb. Litt som om en workout i 14 t. hehe.

9 & 10. Her sitter jeg da på kontoret/studioet mitt, det er altså på Nr.9 det også, haha. Bakrommet altså.

11. Slik går det når en termokopp lekker.

12. Tid for tøffler.

Puss & kram