Minner fra Cuba

img092
I dag er det nøyaktig fem år siden jeg satte meg på flyet til Cuba og ble der i fire uker. Jeg var 19 år og dro med fotoklassen min, det var en spesiell tur på mange måter. Cuba er lett å romantisere med alle fargerike kolonihus og gamle biler, men så mister man tellinga på antall fasader der innmaten bare er et hull, ruiner, skjeletter av hus, biler som ikke starter, mennesker som føler seg ufrie. Størsteparten av turen bodde jeg i et rosa hus på Calle M i Havanna, hos en dame som ikke snakket ett ord engelsk. Hun lagde frokost hver morgen og ga meg bønnegrøt da jeg ble syk. Jeg tok enormt mange bilder, og de siste ukene har jeg gått gjennom alt på nytt.

img160
img088
img091
img085
img121
Jeg husker ikke så mye fra Havanna, selv om det var der jeg var mest. Jeg husker mennene som spilte sjakk på gata og undervisning på den cubanske skolen vi samarbeidet med, elevene vi måtte ha en spesiell tillatelse av staten for å henge med, historiene de fortalte. Utallige dårlige kylling-og-ris-middager, vage kvelder på Malecon med Bucanero og gitarspilling, drinker på Hotel Presidente når lengselen etter noe som minnet om Vesten ble sterk nok. Løsrevne hendelser: En natt vi møtte en gjeng black metal-cubanere med norske bandnavn tatovert på magen, de drakk rom av vikinghorn i parken og lot meg ta bilde av dem fordi jeg sa jeg var fra et musikkmagasin; Mannen som fulgte etter meg en kveld jeg gikk alene hjem; En konsert; Da vi var en stor gjeng ute og spiste og jeg følte meg dårlig, men tvang ned en bit fisk, og i neste øyeblikk spydde over hele restaurantgulvet, jeg husker at jeg ble halvveis bært ut på gata, men ikke hvordan jeg kom meg hjem. Jeg kastet opp sammenhengende de neste 24 timene.

cuba1991
Vi var to dager i Varadero, med fantastisk, endeløs strand og dårlig all-inclusive-hotell. En natt satte jeg meg bak i en stor bil full av folk, den kjørte til det lokale sentrum og stoppet utenfor en slags klubb. Dansegulvet var på fortauet og jeg har aldri hatt det så gøy i mitt liv. Den andre natta fikk vi tak i en flaske lokal musserende som vi drakk på stranda, det var helt stjerneklart og vinen smakte rart og når flaska var tom bada vi nakne i havet.

cuba2131
cuba2151
cuba2591
cuba2141
Tilbake i Havanna satte vi opp en fotoutstilling sammen med den cubanske klassen. Det var i gamlebyen, på det store torget, masse folk, jeg stilte ut et portrett av en black metal-fyr, men husker ikke så mye mer. Senere ble jeg med en i klassen til flyplassen for å møte en venn av henne som skulle komme på besøk. Vi satt der i timesvis mens folk kom ut i små grupper, til slutt kom det ingen fler, og vi var akkurat på vei til å gi opp da hun endelig kom flagrende gjennom porten med en koffert på slep. Iek. Hun bodde med oss resten av turen.

img114
img106
img111
img117
img100
img099
img108
Etter to uker i Havanna tok vi buss tvers gjennom landet til en liten kystlandsby. Vi bodde i et nydelig hus ved havet og brukte dagene på å sykle rundt og oppdage strender. En ettermiddag dro vi til Playa Ancón for å bade, drikke rom av plastkopper og se på solnedgangen.

trinidad09
trinidad10
trinidad12
trinidad03
Vi dro til Trinidad og red på hest. Opp og ned fjell, over sletter og gjennom stier. Vi stoppa ved en kulp for å bade, det var iskaldt og føltes som et hemmelig, magisk sted. Da sola gikk ned galopperte vi over en slette og alt var gullfarget og luftlig. En dag forsvant Iek inn i jungelen med en lokal ung mann hun hadde møtt et eller annet sted og ble borte hele dagen. Mot kvelden kom hun plutselig tilbake med sekken full av appelsiner og kjærlighetsfrukt.

trinidad37
trinidad25
trinidad32
cuba2811
En av de siste dagene besøkte vi landsbyen Hemingway pleide å henge i, litt utenfor Havanna. Det var dritvanskelig å komme seg dit og vel framme var det grått og skittent overalt, jeg så liket av en gris som fløt i havna. Vi spiste lunsj på stamstedet til Ernest og gikk rundt i gatene. En gammel dame inviterte oss inn i skuret av et hus hun, mannen og hunden deres bodde i. De serverte kaffe og oppførte seg som nyforelska tenåringer.

cuba2301
Den aller siste kvelden var vi tilbake i Havanna og jeg satt på gelenderet på terrassen og så ned på gata under meg mens jeg spiste en av appelsinene Iek hadde plukket. Tok bilde av utsikten og tenkte at jeg aldri kommer til å dra tilbake.

TRANSLATION
Memories from Cuba, where I spent a month exactly five years ago.

Jakob

IMG_2246
Da går det mot slutten av Canon-samarbeidet, og i dag har jeg viet ett innlegg til han som tar de fleste bildene av meg til bloggen. Jakob!

TRANSLATION
My collaboration with Canon is reaching its end, and my last post is dedicated to the photographer behind most of my outfit pics. Jakob!

Kjøp klærne mine (please)

trendsales

Nå er fire plagg fra garderoben min ute til salgs på Trendsales. De har en egen avdeling de kaller Gjenbruksgarderoben der mer eller mindre profilerte motefolk selger klærne sine, og litt av poenget er at det skal være ordentlige, fine ting, ikke bare mosegrønne restetopper fra H&M. Jeg elsker alle plaggene jeg selger, men de blir altfor sjelden brukt fordi de er litt for store, litt for små, eller noe mystisk jeg ikke kan sette fingeren på: en vintage kasjmirgenser med polohals som viser håndledd, en benhvit silkeskjorte fra Filippa K, et flatterende skinnskjørt fra Epilogue og hibiskusrosa silkeshorts fra Acne. Jeg orker ikke at de skal ligge ubrukt. Vær så snill å adopter dem.

PS. Mardou & Dean-jeansene kommer også opp etterhvert.

TRANSLATION
I’m selling some of my clothes on Trendsales: A vintage cashmere sweater, a bone white silk shirt from Filippa K, a soft leather skirt from Epilogue and some hot pink silk shorts from Acne. I’d love it if they could have a new home where they’re not stuck in a closet.

Saltvannsspray

IMG_1800
Helt ferdig med det tropiske er jeg ikke, men nå kommer det i en form som er tilgjengelig for hvem som helst som gidder å dra til Egertorget: parfyme. Jeg hadde med meg to marine testflakonger til Seychellene: Eau des Lagons fra 70-tallsrelikvien Comptoir Sud Pacifique og det italienske nisjehuset Profumi del Fortes Tirrenico.

Det første jeg tenkte når jeg prøvde Tirrenico var at det lukter som å spise karamell mens man bader i havet. Friskt, men med en myk søthet. Litt lakris. Den har hjertenoter av fennikel, så det kommer vel derfra. Det salte er veldig tydelig i starten, men tørker ned til noe varmere, mykere, kanskje musk? Det er vanskelig å skrive om parfyme.

Eau des Lagons er mindre søt; toppnoter av sitrus og kaktus etterfølges av hvite blomster, salt og tre. Den er ganske maskulin. Hvis jeg skal velge ett ord må det bli rent. Det lukter rent. Og definitivt av hav. Likevel valgte jeg oftere Tirrenico, den har et dyp og en kompleksitet som Eau des Lagons mangler.

Men så var jeg på et ettermiddagsevent på Continental uka etter at vi kom hjem, drakk to glass champagne med hibiskusblomst i (så digg forøvrig) og gikk småbrisen på Heaven Scent med bankkortet på vei ut av lommeboka. Og da jeg lukta på Tirrenico igjen kjente jeg bare urin og salmiakk og det vil jeg jo ikke lukte. Så jeg endte opp med Eau des Lagons og er tross alt fornøyd med det første av årets to parfymekjøp.

 

Himmel og hav

img071
Dette søte flyet var transporten vår fra Mahè til Denis.

img074
Det var bare oss to og piloten, og man kom liksom så tett på skyene. Jeg innså for første gang at jeg faktisk satt oppe i lufta, ikke i en rar buss med kunstige bilder av himmel utenfor vinduene.

img053
Etter 25 minutter med bare hav svingte vi ned mot korallrev og tusen bittesmå palmer og landa med et hump på gressrullebanen.

Camo

IMG_2028b
IMG_2106
IMG_2028-a
Lue fra Berg & Berg; resten er enten arva, hjemmestrikka eller kjøpt brukt.
Foto: Jakob Landvik

Her kommer et kjempevinteraktig antrekk for å veie opp for alt det tropiske! Denne jakka er mitt hemmelige våpen når temperaturene kryper under 0, og jeg klarte ikke la være å dra frem alle de hvite klærne mine i samme slengen. Fire sjatteringer av hvitt, jaja. Vinterskoene mine kjøpte jeg i fjor på Grændsens Skotøimagazin, og da jeg møtte Emma på lørdag oppdaga vi at vi har nesten like. Bestemorsko er åpenbart greia.

TRANSLATION
Here’s a super wintery outfit to even out all the tropical posts! It’s rather cold in Oslo these days, so I had to finally pull out my secret winter weapon: the giant sheep skin coat. And then I couldn’t resist putting on all the white clothes in my closet to go with it.

På terrassen i mørket

IMG_1956

Jeg hadde flere pussige leseropplevelser på Seychellene. En dag leste jeg Hanne Ørstaviks siste, På terrassen i mørket, og hun skrev om et stort tre i Ecuador, bare en detalj egentlig, et stort mammatre som kaster røttene sine, lianer, ned mot bakken så treet forplanter seg over stadig større arealer. Litt senere på dagen fikk vi en guidet omvisning på øya, vi svingte i en liten golfbil inn på en åpen plass og der, midt på plassen, stod treet fra boka, enormt, som ti trær som har vokst sammen. Akkurat som jeg hadde sett det for meg.

Første dag tilbake på skolen hadde vi Ørstavik på besøk. Hun var der hele dagen og pratet og pratet om skrivingen og bøkene sine. Hun er typ den rareste personen jeg har møtt noen gang, men jeg ble hypnotisert av det hun sa. Hun har en sånn utrolig ro og trygghet i det hun gjør som får meg til å lengte etter å bli dobbelt så gammel. Hun fortalte hvordan hun kan gå rundt i ti måneder og bare fundere på en bok, lese og tenke seg opp, før hun til slutt er klar til å sette seg ned og skrive. Så kommer alt ut i løpet av noen uker.

Jeg har lest to bøker av henne før, Hyenene og denne, men besøket hennes ga meg lyst til å lese alt hun har skrevet, kronologisk. Det blir neste leseprosjekt.

Berry

IMG_1004
IMG_1015
IMG_0960
Bikini fra Agent Provocateur, hatt Borsalino for Acne.

En tropisk bryllupsreise krever en bra bikini. Jeg falt for denne lille sorte, med små, avtakbare bærklaser hengende fra lenker i gull. Det er egentlig en mellom puppene og, men den tok jeg av ganske fort.

TRANSLATION
A tropical honeymoon needs a good bikini. I fell for this little black one with plastic berries on gold chains attached to it.