Tid for rose

IMG_2453

Jeg er inne på roseparfyme om dagen, kanskje fordi det på en måte er sesongløst, akkurat sånn været føles nå. Har tre testere jeg bytter litt mellom:

Lipstick Rose fra Frederick Malle lukter som Chanel-leppestiften min. Lars mener det lukter He-Man, og den er litt sånn leketøysplastaktig, men jeg elsker det. Det er en glad, optimistisk duft, rosen er kombinert med fiol og underbygget av vanilje og musk, mens vetiver og rav holder litt igjen på det søte og gir den dyp.

Paestum Rose fra Eau d’Italie er spissere og mer krydret, med toppnoter av koriander, pepper og davana, en type blomst som lukter ulikt på ulike personer. Det bidrar til at den lukter veldig annerledes på huden enn på prøvepinner i papir, det kunne vært to ulike parfymer. På huden utvikler det seg en hypnotisk duft av røkelse, men det er likevel ikke så overveldende som man kanskje kan tro. Alt samles rundt en dyp, passe søtlig, tyrkisk rose. En bruker på Fragranica skrev dette: “Paestum is an ancient ex-Greek, now Italian city where old temples of forgotten Greek gods still stand under the southern sun. Where roses are climbing up grey stones and during starry nights they exhale their passionate rosy souls into the Universe.” Haha. Elsker å lese folks forsøk på å beskrive duft.

Isparta fra Parfumerie General er min klare favoritt. Den er på en måte friskere enn de to andre, rosen ligger i toppnotene og er akkompagnert av røde bær. Modne, friske bringebær varmet opp av sola. Kombinert med patchouli og tre-/mosenoter gir den et behagelig, myk slør rundt bæreren, jeg vil liksom klemme meg selv hele tiden. Det lukter eventyr med lykkelig slutt. Og den varer hele dagen.

Saltvannsspray

IMG_1800
Helt ferdig med det tropiske er jeg ikke, men nå kommer det i en form som er tilgjengelig for hvem som helst som gidder å dra til Egertorget: parfyme. Jeg hadde med meg to marine testflakonger til Seychellene: Eau des Lagons fra 70-tallsrelikvien Comptoir Sud Pacifique og det italienske nisjehuset Profumi del Fortes Tirrenico.

Det første jeg tenkte når jeg prøvde Tirrenico var at det lukter som å spise karamell mens man bader i havet. Friskt, men med en myk søthet. Litt lakris. Den har hjertenoter av fennikel, så det kommer vel derfra. Det salte er veldig tydelig i starten, men tørker ned til noe varmere, mykere, kanskje musk? Det er vanskelig å skrive om parfyme.

Eau des Lagons er mindre søt; toppnoter av sitrus og kaktus etterfølges av hvite blomster, salt og tre. Den er ganske maskulin. Hvis jeg skal velge ett ord må det bli rent. Det lukter rent. Og definitivt av hav. Likevel valgte jeg oftere Tirrenico, den har et dyp og en kompleksitet som Eau des Lagons mangler.

Men så var jeg på et ettermiddagsevent på Continental uka etter at vi kom hjem, drakk to glass champagne med hibiskusblomst i (så digg forøvrig) og gikk småbrisen på Heaven Scent med bankkortet på vei ut av lommeboka. Og da jeg lukta på Tirrenico igjen kjente jeg bare urin og salmiakk og det vil jeg jo ikke lukte. Så jeg endte opp med Eau des Lagons og er tross alt fornøyd med det første av årets to parfymekjøp.

 

DIY: Hjemmelagde duftlys

IMG_9385
IMG_9378
IMG_9454
IMG_9457

Til jul i år ga vi – den duftinteresserte kona og hennes grafisk designer-mann – hjemmelagde duftlys i gave. Vi brukte soyavoks, som brenner renere enn vanlig stearin, jeg blanda to ulike dufter av essensielle oljer og Lars designa etiketter. Det vanskeligste var egentlig å regne om forholdene fra pounds til oz til mililiter og prosentandeler… Ellers var det ganske enkelt. CandleSience har samla all praktisk info, og veker og voks kjøpte vi på ebay. Glassene er fra Panduro, der vi også kjøpte esker til å ha dem i. Gøy å både gi og få!

TRANSLATION
For chistmas we made homemade scented candles for everyone. Me being into perfume and my husband being a graphic designer it seemed like a fun thing to do. And it was! The hardest part was to do all the math on the different components, but otherwise it was pretty easy. CandleSience provided us with all practical info, and they also sell everything you need if you live in the US. We got our stuff on ebay, and glasses and boxes from Panduro. 

Varme høstdufter

fallperfume

Vi er på vei inn i den aller mest uggne delen av høsten allerede, og det er bare å bunkre opp med ting som kan trøste og lindre mot kald vind og våte ullskjerf. Min topp tre-liste er: Bra bøker, gjerne med intrikate historier i fjerne omgivelser (Donna Tartt: perfekt høstforfatter). Joggebukse i kasjmir (foreløpig bare en fjern drøm for min del). Og creamy parfymer som setter seg i pologenseren og lukter av nybakt brød og nougat; såkalte gourmand-parfymer som man helst vil spise opp. For eksempel Serge Lutens’ Jeux de peau, en søt, sedertreaktig bakstduft som minner om Santal Majuscule (det nærmeste jeg kommer en signaturduft). Eller limited edition-duften Praliné de Santal fra Parfumerie General, bryllupsparfymen min, som lukter berusende av nøttesjokolade og varmt tre. Begge er å få tak i på Heaven Scent. Og mens vi er inne på tredufter: Tom Ford er på vei til Norge, og med Norge mener jeg Gimle Parfymeri. Santal Blush domineres av sedertre, og er mer krydret enn de to andre, men har en lignende varme i seg som komplimenterer høsten bra. Har åpenbart et slags sedertre-kompleks.

Jeg har forøvrig trukket fem, tilfeldige vinnere i bokkonkurransen, som vil få en mail i løpet av uka. Takk for deltakelsen!

IMG_8216

Beach walk

IMG_6942
IMG_6966
Jeg har gitt meg selv lov til å kjøpe to parfymer i året. Det er et rimelig antall, synes jeg, en til hver sesong så og si. Hittil har jeg bare skaffa meg komplekse, tunge saker, så for årets første kjøp var jeg ute etter en enklere sommerduft. Jeg landa ganske fort på Margielas Beach Walk fra Replica-serien, som ble lansert i 2012. Til Margiela å være er det en ganske konvensjonell parfyme; kokosnøtt, musk og heliotrop, med toppnoter av sitron og bergamot. Den er hudnær, varm, ikke for søt – heller frisk, nesten litt salt – og lukter sand, strand og sommer. Stranda er nok stedet den passer best å bruke også, men jeg har begynt allerede for å minne meg selv på at det snart er sommerferie.

TRANSLATION
I have allowed myself to buy two perfumes a year. That seems reasonable I think, one for every season so to say, and it keeps my little collection growing slowly, but steadily. For my first purchase this year I wanted something simple and summery, and I quickly landed on Margiela’s Beach Walk from the Replica series. It’s rather conventional for a Margiela; coconut, musk and heliotrope, with top notes of lemon and bergamot. The scent is warm, not too sweet – fresh, almost salty – and smells like a summer day at the beach. Which is also the most appropriate occation for wearing it, but I’ve started already, just to remind myself that summer vacation is right around the corner.

Små favoritter

IMG_6811

Jeg driver og testkjører sminke til bryllupet for tiden, og som de fleste brides med ok vurderingsevne kommer jeg til å gå for “naturlig” look, masse glow, perfekte bryn og ingen voldsomme innslag. Først og fremst har jeg vært på jakt etter en god highlighter som ikke er helt discorama. Traff på første forsøk! Riktignok etter mye research. Living Luminizer fra RMS er en fittedyr, økologisk krem-highlighter, med få, naturlige ingredienser og delikat innpakning. Castor-olje, kokosolje, bivoks og rosmarinekstrakt blir på uforståelig vis til en skimrende, gyllen… jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive konsistensen, den er ganske fast, men litt klissete på en måte. Funker for meg. Ikke et glitterkorn å se, bare en delikat glans som lyser opp øyekrok og kinnbein på det naturligste vis. Check.

Den andre lille boksen inneholder parfyme i pomadeform fra Nykr, et lite, Oslo-basert merke som drives og produseres av Cecilie Frostad Egeberg. Bivoks, aprikoskjerneolje, mandelolje og jojobasmør danner en smøremyk base for produktets stjerne, Iso E Super; duftmolekylet som brukes som forsterker i mange parfymer, men som her står alene (som i kultparfymen Molecule 01 fra Escentric Molecules). Det lukter overhodet ingenting i boksen, men på huden utvikler den seg sakte til en varm, krydret duft av tre og rav. For meg lukter den mest som nakken til kjæresten min, hvilket ikke akkurat er negativt. Det er den perfekte hverdagsparfymen, kjekk å ha i veska for å smøre litt på håndleddene gjennom dagen.

TRANSLATION
Two new, little beauty favorites: 1. Living Luminizer fra RMS. In some magical way four simple ingredients (castor oil, coconut oil, beeswax and rosemary extract) blend into this perfect, organic high lighter, that adds a subtle sheen to cheekbones, brow bones and the inner corner of your eyes, without any glitter. The consistency is kinda sticky and I like that, but it might not be for everyone. And it’s expensive. Still wedding-worthy. 2. Solid perfume from the Oslo based skin care line Nykr. The base is all natural oils and beeswax, while the scent comes from Iso E Super, the molecule made famous through the cult perfume Molecule 01 from Escentric Molecules. It’s odorless in the box, but when you put in on warm skin it develops a warm, kinda spicy scent of wood and amber. To me it smells like my boyfriends neck which is not a bad thing to say the least. It’s the perfect everyday perfume, not overpowering, and easy to carry around in you bag to apply some every now and then.

Santal majuscule

IMG_6255

Så fort jeg hadde en fridag i Paris gikk jeg raka vegen til Serge Lutens-butikken på Palais Royal og kjøpte Santal majuscule. Den ble lansert i fjor, og jeg har fantasert om den helt siden jeg besøkte butikken i desember. Sandeltre (med stor S, lissom), kakao, rose. Varm, myk, akkurat passe søt. Vil aldri gå med noe annet igjen.

TRANSLATION
The first thing I did when I had a day off in Paris was go straight to Serge Lutens at Palais Royal and buy Santal majuscule. I’ve been longing for it ever since I was there last December and it feels fucking great to finally have it on my shelf. It’s a balmy sandalwood that’s just sweet enough, kinda chocolatey, with a rose drydown. Don’t wanna wear anything else ever again.

Duft av høst

IMG_5514

Privat

Det finnes to fortsatt skjønnhetsprodukter som gjør at selv jeg glatt overser en giftig ingrediensliste: Neglelakk og parfyme. Økologiske alternativer finnes selvsagt, duftnoter kan enkelt blandes i olje i steden for alkohol, og det dyrkes fortsatt økologisk iris i Grasse. Men ved å holde seg til det smale markedet går man glipp av mange hundre år med parfymehistorie. Jeg nekter meg selv mange ting, men å dynke meg i Shalimar – denne orientalens mor som Jacques Guerlain skapte i 1921 - er ikke en av dem. Duften er tidløs. Et par sekunder pepper og sitrus åpner mot tung, røykfull vanilje, ulmende bak et slør av noe pudrete. Helt klart en duft for sene netter, men iblant klarer jeg ikke holde meg og bærer en liten dråpe på dagtid.

Neglelakk derimot kan ikke akkurat blandes i jojobaolje, men det finnes faktisk såkalt naturlige varianter. Forskjellen er minimal, hvertfall hvis man ikke er allergisk mot noe spesifikt. Jeg har vært heldig på neglefronten og synes de ser aller best ut når jeg ikke gjør noe med dem, men hvis jeg først skal lakke holder jeg meg til enten dyp eller klar rød. Russian Roulette fra Essie er rød som ferskt blod og min nye favoritt.

TRANSLATION
There are still two beauty products that make even me care less about a toxic ingredient list: Nail polish and perfume. Organic alternatives exist, yes, but I won’t miss out on the hundreds of years of perfume history. I deny myself many things, but indulging in Shalimar, which Jacques Guerlain created in 1921, is not one of them. The heavy, powdery vanilla is certainly a night time scent, but sometimes I can’t help myself and wear a tiny drop by day. When it comes to nailpolish I rarely wear any, but when I do I go for deep or bright red. Russian Roulette from Essie is red like fresh blood and definitly my new favorite.

Materialistisk mandag

mm5

Tusen takk for alle gratulasjoner! Her er tre ting jeg trenger ønsker meg om dagen:

Dries van Noten par Frederic Malle. Bestilte meg en prøve så fort jeg kom over en, innbitt Dries-fan som jeg er. Den åpner med krydrete sitrus, muskat, safran, og utvikler seg til en lett søtlig vanilje, ikke for søt, med noe melkete i bakgrunnen. Får lyst til å tygge meg i håndleddet. Unisex. Drømmetote fra The Row. Er sykt lei av tøyvesker etter årevis med bruk, men som alltid er problemet at jeg ikke liker noen ordentlige vesker, bortsett fra typ Hermès Birkin og alt The Row lager, som begge er innmari langt utenfor økonomisk rekkevidde. Klokker fra Jacob Jensen. Enkle, klassiske og moderne på en gang. Min fine forlovelsesring (ja dere skal få se) markerer en overgang fra sølv- til gullsmykker (hater å blande), så disse er rett og slett perfekte.

TRANSLATION
Thanks for all your greetings! Here are some things I need want these days: Dries van Noten par Frederic Malle. Being a die hard Dries fan, I ordered a sample as soon as it came out. It opens with a spicy sitrus, nutmeg, saffron, and dries down to a milky, not too sweet vanilla (it’s unisex). Feel like chewing into my wrist. Tote by The Row. I’m getting seriously tired of carrying all my stuff in cotton totes, but as always the problem is I don’t like any bags except the Hermès Birkin and everything from The Row… Both way out of my price range of course. This is the perfect size. Watches from Jacob Jensen. Haven’t worn a watch since middle school, but I really like these, classic, but in a clean, modern way. My beautiful engagement ring (yes I’ll show you) manifests the change from silver to gold jewelry (I hate to mix the two), so it’s perfect really.