I går åpnet Oslo Fashion Week i ny kunstkredddrakt på Astrup Fearnley museet. I steden for det vanlige showet hadde de hadde plassert en og annen modell blant all kunsten, og guida oss i grupper gjennom hele museet. To fluer i en smekk osv.
Presis 19.10 begynte vår tur, med Norwegian Rain i Damien Hirst-avdelingen.
Jeg hadde egentlig på typ pysj og hettegenser, men så hadde Linnea stua full av lånte gudinnekjoler, så da måtte jeg nesten skifte litt. Her er meg og Dan Colens tyggisbilde.
I fotokunstavdelingen møtte vi Ellen og Charlotte.
Så satte vi oss i en buss og ble kjørt gjennom snøtunge Oslo mot neste stopp:
Gamle Logen! Moods of Norway-visning sto på programmet. For anledningen hadde de fylt stedet med rosa neonlys, reklamestands og menn i stygge dresser, men det var jo ganske fint likevel.
Jeg poserte litt i trappa, før vi inntok plassene våre ved catwalken.
Rune tok oppvartningsansvar.
Først ut var masse øyne.
…før Ari Behn kom ut på scenen i englevinger og glittermaske og danset en liten dans, gikk litt frem og tilbake og holdt en lang, usammenhengende tale. Eller kanskje det var et dikt. Jeg bare… hjelp.
Så kom klærne. Mye sort og blankt og menn i snurrebart.
Og så!!! kom Sølvguttene inn og sang When Doves Cry. Altså. Jeg ELSKER Sølvguttene. Og jeg ELSKER Prince. 1 million plusspoeng.
Etter visningen hang vi rundt en stund, før vi lassa alle posene og veskene vi hadde samla på oss inn i en taxi og dro til Jaeger for å lufte tærne.
Snipp snapp.
TRANSLATION
Last night was the opening of Oslo Fashion Week at the new Astrup Fearnley Museum, followed by Moods of Norway’s show at my favorite location in town. I planned on wearing pajamas and a hoodie, but then Linnea had borrowed a bunch of goddess dresses, so I ended up wearing this long, black thing from Mango.
