Tid for rose

IMG_2453

Jeg er inne på roseparfyme om dagen, kanskje fordi det på en måte er sesongløst, akkurat sånn været føles nå. Har tre testere jeg bytter litt mellom:

Lipstick Rose fra Frederick Malle lukter som Chanel-leppestiften min. Lars mener det lukter He-Man, og den er litt sånn leketøysplastaktig, men jeg elsker det. Det er en glad, optimistisk duft, rosen er kombinert med fiol og underbygget av vanilje og musk, mens vetiver og rav holder litt igjen på det søte og gir den dyp.

Paestum Rose fra Eau d’Italie er spissere og mer krydret, med toppnoter av koriander, pepper og davana, en type blomst som lukter ulikt på ulike personer. Det bidrar til at den lukter veldig annerledes på huden enn på prøvepinner i papir, det kunne vært to ulike parfymer. På huden utvikler det seg en hypnotisk duft av røkelse, men det er likevel ikke så overveldende som man kanskje kan tro. Alt samles rundt en dyp, passe søtlig, tyrkisk rose. En bruker på Fragranica skrev dette: “Paestum is an ancient ex-Greek, now Italian city where old temples of forgotten Greek gods still stand under the southern sun. Where roses are climbing up grey stones and during starry nights they exhale their passionate rosy souls into the Universe.” Haha. Elsker å lese folks forsøk på å beskrive duft.

Isparta fra Parfumerie General er min klare favoritt. Den er på en måte friskere enn de to andre, rosen ligger i toppnotene og er akkompagnert av røde bær. Modne, friske bringebær varmet opp av sola. Kombinert med patchouli og tre-/mosenoter gir den et behagelig, myk slør rundt bæreren, jeg vil liksom klemme meg selv hele tiden. Det lukter eventyr med lykkelig slutt. Og den varer hele dagen.

One thought on «Tid for rose»

Leave a Reply