July/Sade/Sacher-Masoch

Privat

Kort evaluering av tre vidt forskjellige bøker:

Miranda Julys Ingen hører til her mer enn du ble utgitt i 2007 og er en samling finstygge noveller om små og store ting. Tillat meg å sitere George Saunders: “They are (let me coin a phrase) July-esque, infused with wonder at the things of the world”. At de er “July-esque” må jeg forøvrig bare ta hans ord for, ettersom det er det første jeg leser av henne. Men det er trist, det er morsomt, det er himla sjarmerende og litt banalt og litt viktig på en gang. Elsker den siste om hun som semiadopterer datteren til vennene sine. 5/6.

Filosofi på kammerset av Marquis de Sade er drøye greier, men det kommer vel knapt som noen overraskelse på de som kjenner til ham. Boken fra 1795 er i korte trekk historien om en ung jomfru som får et todagerskurs i libertinerens seksuelle kunster, krydret med Sades mildt sagt anstrengte forhold til samfunn, religion, ekteskap og medmenneskelighet generelt. Det hele ender stygt såklart. En klassiker for spesielt interesserte. 4/6.

Fra sadismens far til masochismens far: Leopold von Sacher-Masochs Venus i pels fra 1870 er på mange måter noe helt annet enn Sade. Dette er en kjærlighetshistorie, langt mindre eksplisitt, og skildrer hovedpersonen(/forfatterens) ønske om å underkaste seg sin elskede som slave. Idealkvinnen er skinnende hvit, rødhåret, iført pels og med en pisk i hånden. Unektelig et dårlig utgangspunkt for et forhold, men jeg skal la være å røpe slutten. 4/6.

10 thoughts on “July/Sade/Sacher-Masoch

  1. Ohh, elsker Venus i Pels! Men om du ikke har det så må du lese Justine (Sade) og Historien om Øyet (Bataille), de er jo begge selve nøkkelstenene i erotica-sjangeren (de var det i allefall før dette fifty shades greiene begynte, hehe)

  2. Tror jeg skjønner July-esque, selv om jeg bare har lest denne novellessamlinga (jeg vet ikke om hun har skrevet noe annet?). Det er jo bare å se på filmene hennes. Forøvrig er novella om Pip min favoritt.

Leave a Reply