Fisk og pisco

IMG_8570
IMG_8599
IMG_8586
IMG_8596

Fredag kveld testa vi nyåpnede Piscoteket; en peruansk restobar med drinker komponert av Jesper Høst fra No. 19, retter som er lette å dele og den beste cevichen jeg har smakt i alle fall. Stedet ligger i Badstugatas gamle lokaler (som forøvrig har fått seg et hyggelig ansiktsløft) og er et perfekt sted å dra med venner for å både spise middag, og bli sittende og drikke drinks utover kvelden. De har til og med en søt liten dj-pult. Menyen er litt varierende, jeg var for eksempel ikke så veldig fan av rispuddingen jeg fikk til dessert, men det er vel sånt som går seg til. Tror vi smakte oss gjennom hele drinkmenyen, disse var best: klassisk pisco sour, koriander-daquiri og en liten sprittung en jeg ikke husker hva heter men som synes på bilde to.

TRANSLATION
Friday night we tested a peruvian restobar that just opened called Piscoteket. They had the perfect ceviche and a whole lot of delicious drinks, my favorites being the classic pisco sour and a cilantro daiquiri. Badstugata 1, Oslo.

En forfatter som tar bilder

IMG_8615
IMG_8624-3

Tomas Espedal gir ut fotobok og insisterer samtidig på at han ikke er fotograf. Og boka er kanskje heller ikke spesielt interessant i et fotokunstperspektiv, men desto mer interessant i et fan-perspektiv. Og det er jo nettopp det jeg er, Espedal-fan altså. Han tar fine bilder, det gjør han, sånne bilder jeg gjerne tok da jeg var 19-20 og gikk på kunstskole (på film, det er jo mer autentisk, dessuten er han gammel og kun vant med analoge ting som Konica og skrivemaskiner), og de er satt sammen som om det var en slags roman, med tilhørende tekst. Det handler om Tomas, som alltid, og hvordan vi mennesker egentlig ikke eier noen ting. Jeg finner det merkelig tilfredsstillende å se på bilder av de pinlig organiserte pultene hans, på senger i hotellrom og blomsterbuketter. “Lamper og blomster og bøker og møbler; alle disse tingene som konstruerer ensomhet.” Han kommer unna med å være litt banal, for han er jo ikke fotograf, men en forfatter som tar bilder.

TRANSLATION
One of my favorite norwegian writers, Tomas Espedal, published a photo book this fall, and while it’s not all that interesting artistically, it’s a really nice compliment to his novels (which are very autobiographical). I quite enjoy looking at pictures of his neatly organized desks and hotel room beds and bouquets of flowers, they remind me of 19 year old me in art school.

Julehår

IMG_8092b

10 000 meter over bakken et sted mellom Oslo og Barcelona bestemte jeg meg for å spare ut håret igjen. Jeg hadde nettopp fridd til kjæresten min, og kunne ikke se for meg å skulle stå brud i noe annet enn langt, bølgete hår. 16 måneder senere hadde det vokst 18 centimeter, takket være én boks b-vitaminer, én beverhårsbørste og utallige flasker med sjampo, balsam og kur. Bryllupet er kanskje over, men nå som jeg er i gang vil jeg liksom se hvor langt jeg kan få det.

Det vokser stadig, så jeg prøver å stusse det ca hver andre-tredje måned for å holde det sunt. Denne uka var jeg på Balanzera hos dyktige Elise, som i tillegg gjorde en enkel feststyling på meg med store, løse krøller. I forbindelse med jula tilbyr nemlig salongen billig styling til alle kunder som har bestilt time; for 349 kroner ekstra får du føna, retta, krølla eller satt opp håret som du vil før julefesten. Jeg liker ikke å gjøre så mye ut av sveisen, hvertfall ikke hvis jeg har på kjole i tillegg (må tvangsmessig holde minst ett element i stylingen uperfekt), så noen enkle krøller passer meg perfekt. Dessuten ser det nesten enda bedre ut dagen etter.

Dette innlegget er skrevet i samarbeid med min heløkologiske favorittfrisørsalong Balanzera, hvis du føler deg fristet kan du bestille en time her.

Livingroom poetics*

IMG_7848b
IMG_7832
IMG_7848
IMG_7849
IMG_7848e

En ekstra mørk og kald januar rev vi kjøkkenet ut og veggen midt i stua ned. Vi malte hele leiligheten, skrudde sammen nye kjøkkenskap og begynte å se etter nye møbler. I påsken var det viktigste på plass, og vi inviterte på den første middagen på nytt spisebord. Nå, to år senere, er gardinene ennå ikke hengt opp og vinduene har aldri vært vaska, vi prioriterer heller å fargesortere bokhylla, skifte ut bildene på veggen og kjøpe stadig nye putetrekk fra Etsy. Kartet over sofaen fikk jeg av Lars til jul, han har tegnet et forenkla kart over Oslo der bygården vår er diskret uthevet. I høst fant jeg et lite, uferdig oljeportrett på loppis som bor i vinduskarmen. Det er det snart vinter igjen og hvis det er skyfri himmel i halv ti-tiden reflekteres sola fra toppen av Ringnes Park og rett inn i sofaen.

*Tittelen er tatt fra en fotoserie av Marthe Elise Stramrud.

Lavender + sage

IMG_7892
IMG_7899

Her kommer et naturlig deo-tips: En slags paste av sheasmør og sodium bikarbonat fra Schmidt’s, duftsatt med essensielle oljer fra lavendel og salvie. Jeg fikk den av Pureskin via Julie for en stund siden (ser forresten at de har tilbud på den nå), og har brukt den nå og da med storartede resultater. Grunnen til at jeg ikke bruker den fast er at det er mye lettere å påføre direkte fra en roll-on enn å skrape fram en passelig mengde fra en liten boks, varme det mellom fingrene og så smøre det inn i armhulen, men den fungerer hvertfall helt prima. Bedre enn den jeg bruker til vanlig faktisk. Oljene gir den en forsiktig, urteaktig duft, og den har utelukkende naturlige (dog ikke eko-sertifiserte) ingredienser. Det betyr selvsagt ikke at alle automatisk tåler den; pass på for eventuell allergi mot essensielle oljer.

Askorbinsyre og betakaroten

IMG_7814

Jeg innbiller meg ofte at jeg følger juicetrenden utenfra med skeptisk blikk. Juicekur og juicefaste og rensing av kroppen er fenomener som overhode ikke interesserer meg, men juicing i seg selv – å stappe valgfrie frukter og grønnsaker ner i et rør og se hvordan nydelig fargesterk væske renner ut i andre enden – finner jeg ganske tilfredsstillende. Samtidig lyver jeg hvis jeg sier at jeg er totalt uinteressert i næringsverdien av disse juicene, men hvem er vel det? Forrige uke lagde jeg denne digge forkjølelsesmorderen av to gulrøtter, en appelsin og litt ingefær. Og følte meg selvsagt mirakuløst bedre etterpå.

Party like it’s 1976

fab

Min favoritt-vibe om dagen: blanke krøller, glitrende sminke og flommende silkeplagg.

1. Dronninga Anjelica Huston fotografert av Gian Paolo Barbieri i 1973.
2. Bianca Jagger i silke og turban en gang på 70-tallet.
3. Fab hår i Harpers and Queen, mai 1976, tatt av Francois Lamy.
4. Dominique Sanda, just lounging, fotografert av Helmut Newton i 1974.

Søndagstristesse

img025 img029 img032
img021 img016

Sitter i sofaen i pysj og snyter meg og spiser halspastiller og ser på bilder fra Elle-festen da alt var varmt og digg og vi ble fiksa på Gevir og kjørt ut til Bygdøy i små Teslaer mens vi hørte på Angel Haze med soltaket oppe og drakk champagne og blåste fullstendig bort.

Varme høstdufter

fallperfume

Vi er på vei inn i den aller mest uggne delen av høsten allerede, og det er bare å bunkre opp med ting som kan trøste og lindre mot kald vind og våte ullskjerf. Min topp tre-liste er: Bra bøker, gjerne med intrikate historier i fjerne omgivelser (Donna Tartt: perfekt høstforfatter). Joggebukse i kasjmir (foreløpig bare en fjern drøm for min del). Og creamy parfymer som setter seg i pologenseren og lukter av nybakt brød og nougat; såkalte gourmand-parfymer som man helst vil spise opp. For eksempel Serge Lutens’ Jeux de peau, en søt, sedertreaktig bakstduft som minner om Santal Majuscule (det nærmeste jeg kommer en signaturduft). Eller limited edition-duften Praliné de Santal fra Parfumerie General, bryllupsparfymen min, som lukter berusende av nøttesjokolade og varmt tre. Begge er å få tak i på Heaven Scent. Og mens vi er inne på tredufter: Tom Ford er på vei til Norge, og med Norge mener jeg Gimle Parfymeri. Santal Blush domineres av sedertre, og er mer krydret enn de to andre, men har en lignende varme i seg som komplimenterer høsten bra. Har åpenbart et slags sedertre-kompleks.

Jeg har forøvrig trukket fem, tilfeldige vinnere i bokkonkurransen, som vil få en mail i løpet av uka. Takk for deltakelsen!

IMG_8216

Vinn en viktig bok

IMG_7714-2

Forrige uke lanserte min dyktige venn Oda Faremo Lindholm sin første bok. Den har fått navnet Bullshitfilteret og retter seg mot unge jenter med formål å utstyre dem med kunnskap til å gjennomskue kropps- og livsstilspresset som medie- og populærkulturen skaper. Hun forklarer begreper, synliggjør kunstige strukturer, viser til konkrete eksempler, og plukker fra hverandre temaer som seksualisering, kjøpepress og pornokultur. Det er med andre ord en viktig bok, kanskje årets viktigste, og derfor spurte jeg Oda om jeg ikke kunne dele ut noen bøker til dere. Og det fikk jeg! Har du en lillesøster eller datter du vil gi den til, eller er du kanskje ung selv? Legg igjen en kommentar med e-postadresse og hvorfor du vil ha en, så trekker jeg fem stykker som får tilsendt hver sin bok. “For desperat, endeløs søken etter et perfekt ytre – kall det feminin forfengelighet – er det ultimate hinder for tankefrihet.” (Susan Brownmiller sitert på aller siste side.)